Johannes stemme teller

Foredrag på fagdag om samhandling for BUP St. Olavs Hospital. Fra venstre: Johanne Bakken Moe, Ingvild M. Kvisle og Juni Raak Høiseth.

Johanne Bakken Moe, Juni Raak Høiseth og Ingvild M. Kvisle var til stede på fagdag om samhandling hos BUP St. Olavs Hospital 7. juni for å snakke om prosjektet Min stemme teller.

Johanne var en av informantene fra BUP som ble intervjuet i første runde av dette prosjektet. Nå har hun tatt skrittet videre, og er med som prosjektmedarbeider i videreføringen av Min stemme teller. Vi tok en prat med henne for å høre hvordan det har vært å delta i Min stemme teller, og hvordan det var å holde foredrag.

Gjør en forskjell

– Hvordan har det vært å være med i prosjektet Min stemme teller?

– Det har vært fantastisk! Det har vært noe jeg virkelig har hatt lyst til å gjøre, noe som har gitt meg glede. Det har vært veldig energikrevende, men det har gitt meg en følelse av å bety noe her i verden. Det vi gjør, utgjør virkelig en forskjell. Vi går direkte dit vi kan gjøre en forskjell, direkte der problemet er. Folk på BUP hører på KBT og rapporten. Hvis man som enkeltperson tar opp dette, er det lettere å skyve bort.

– Hvordan ble du med på dette?

– Jeg var med på dialogkonferansen i Min stemme teller, og har vært veldig gira på å gjøre ting. Jeg tok kontakt med KBT selv for å være med å gjøre flere ting etter dialogkonferansen.

 

Ikke bare voksesmerter

Foredraget bestod i at Juni beskrev metoden Bruker Spør Bruker, og hvordan Min stemme teller har vært organisert, mens Ingvild la fram et utvalg av funn fra rapporten. Johanne snakket om sin egen opplevelse av hva god psykisk helsehjelp er. Hun fortalte at det er viktig at man tar ungdommers problemer på alvor, for selv om det er vanskelig å være ungdom, er det vanskelig å være voksen også. Man kan ikke alltid avskrive ungdommers problemer til kun å skyldes hormoner og det at det er vanskelig å være ung. Johanne fortalte om hva hennes egen psykolog hadde gjort riktig, nemlig å gi henne tid til å prate seg komfortabel før hun skulle snakke om det som var vanskelig, og at psykologen ikke ga opp selv om de hadde en vanskelig start sammen. Johanne formidlet på en levende og ekte måte, og det var både latter og tårer i salen.

– Hvordan var det å holde foredrag i går?

– Jeg var veldig nervøs! Det var vanskelig å se opp i salen, se en masse psykologer som analyserer ting. Men da jeg først kom i gang gikk det bra, selv om jeg ikke husker helt hva jeg sa!

 

Ny prosjektgruppe, nye veier

Johanne er en del av gjengen med nye, unge prosjektmedarbeidere som har tatt over stafettpinnen i Min stemme teller, og fått opplæring i Bruker Spør Bruker-metoden. De skal gjennomføre fokusgruppeintervjuer med andre unge mennesker som har erfaring med å motta hjelp for psykisk helseplager.

 

Ny, spent prosjektgruppe. Fra venstre: Dagfinn Bjørgen, Lill-Katrin Island, Ida-Michelle Pedersen, Johanne Bakken Moe, Juni Raak Høiseth, Pernille Letrud og Christina Kildal.

– Du skal være med som prosjektmedarbeider i det nye «Min stemme teller»-prosjektet. Hvilke tanker har du om det?

– Jeg gleder meg! Vi skal til Møre og Romsdal, og vi skal til Nord-Trøndelag. Jeg gleder meg til å reise og til at vi skal prøve oss på nye, andre temaer enn i det forrige prosjektet. I prosjektgruppa er vi fem ungdommer mellom 18-21. Vi har hatt opplæring, og vi virker som en bra gjeng. Jeg håper at dette sprer seg, at det blir morsomt og at flere har lyst til å bruke KBT til brukermedvirkning!

 

Tekst: Ingvild M. Kvisle

Foto: Lasse Strømmen Barr og Ingvild M. Kvisle

About Ingvild M. Kvisle

Ansatt som prosjektmedarbeider i KBT. Jobber med Bruker Spør Bruker, dialogmøter, nettside og sosiale medier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *