Recovery: bedre samarbeid gir bedre behandling

Bilde: Fra venstre: Marthe Siira (Trondheim Kommune), Ingelin Anderssen (Trondheim kommune), Møyfrid Kjølsdal (NAPHA), Dagfinn Bjørgen (KBT), Svein Sørensen (Trondheim kommune), Steinar Trefjord (Sandnes kommune) og Christina Kildal (KBT).

08.11.18 var det duket for første samling i Recovery-nettverk i Midt-Norge. Over 60 deltakere fra psykisk helse- og rustjenester i kommuner, DPS og brukermiljø kom med forventninger om inspirasjon, diskusjon og faglig kompetanseheving om recoveryorienterte praksiser. Nettverket var et initiativ fra KBT i samarbeid med NAPHA og Trondheim kommune.

I motsetning til den tradisjonelle medisinske modellen som starter med kartlegging og lindring av symptomer –> som skal føre til bedrer funksjonsnivå –> som igjen gir bedre livskvalitet, så handler recovery om å snu dette på hodet: å finne ut hva som gir bedre livskvalitet -> fører til bedre funksjonsnivå -> som igjen minsker symptomer eller gjør symptomene mer håndterbart å leve med. Dette var noe av innledningen til Steinar Trefjord, som holdt et innlegg om hvordan å bli en recoverykommune. Han trakk frem viktigheten av ydmykhet og vilje til endring hos tjenesteledere og -behandlere; sammen må man tørre å reflektere rundt de skjulte verdiene man har, og i møte med brukere må man tørre å la brukeren få mer eierskap til sin egen behandling. I Sandnes kommune hadde ansatte fått opplæring i hvordan å ta i bruk tilbakemeldinger fra brukere, som et grunnlag for utvikling av recoveryorienterte tjenester.

Fag og erfaring er ikke motstridende

Så hva er det egentlig som er viktig i en recoveryprosess fra et brukerståsted? Dagfinn Bjørgen stilte spørsmål ved hvem det er som egentlig definerer problemet og løsningen. For at brukeren skal kunne ta eierskap, makt, ansvar og valg i eget liv er det avgjørende at en selv får hovedrollen i å definere problemet og veien videre. Hjelp fra fagpersoner er for mange svært viktig i en recoveryprosess gjennom å lære bort verktøy for å takle problemer og som bærer tro og håp, men for at et slikt samarbeid skal fungere bra er det viktigste man gjør å bli enige om hvordan man skal jobbe, forteller Bjørgen.

Et gjennomgående tema denne dagen ble nettopp hvordan man kan bruke sin faglighet i recoveryarbeid. Recovery er ikke en metode som skal erstatte faglig kompetanse, men en tilnærming; det handler om måten man møter folk på og hva man fokuserer på. Som fagperson har man mye verdifull kunnskap om metoder og verktøy som understøtter recoveryprosesser. Dette bør absolutt komme frem, spørsmålet er heller bare når i prosessen det er virksomt for den enkelte. I gruppearbeidet ble det en diskusjon rundt rollen som hjelper i recoverypraksis, og verdien i det å tørre å slippe litt kontrollen for å skape tillit, og å ufarliggjøre det å la folk ta feil valg fordi det fører til utvikling og en mer standhaftig rolle i eget liv.

Gode tiltak for recoveryorientert praksis

Bilde: Svein Sørensen (Trondheim kommune) holder innlegg om recoveryteamet.

Svein Sørensen fortalte om hvordan de jobber med dette i recoveryteamet i Trondheim kommune, og beskrev hvordan man flytter fokuset fra «hva er galt med deg?» til «hva er viktig for deg?». Recoveryteamet bruker verdikort som utgangspunkt for samtale og recoveryprosess, som setter drømmer, tilhørighet, håp, ansvar og verdier i lys. Han forteller at de ikke er opptatt av diagnoser, men heller av personen, hva man lever med til daglig og hva man kan og vil få til.

Et eksempel på verdifulle elementer i recovery-arbeid er erfaringskonsulenter. Marthe Siira og Ingelin Anderssen jobber som erfaringskonsulenter i Trondheim kommune, og har erfart at de får en helt annen type troverdighet fra brukere. Å selv ha kjent psykiske utfordringer på kroppen fører til at brukere opplever større forståelse for hva man står i, og som levende bevis på at det går an å bli bedre formidler de håp. Det lå en medmenneskelighet i dette med å dele av seg selv som gav mer trygghet hos brukerne, noe som igjen førte til tillit og mer ærlige samtaler.

Makten ligger i egne hender

I gruppearbeidet og plenumsdiskusjon ble deltakerne utfordret på hvordan de selv kan utvikle recovery i egen tjeneste. Et viktig poeng her var at selv om forankring i ledelsen er viktig for å sikre gode rammer, myndighet til endring og helhet i tjenesten, er det mye man kan gjøre som ansatt under ledelsen som kan bidra til recoveryorientert praksis. Eksempler som ble dratt frem var diskusjons- og refleksjonsgrupper om recovery for behandlere, bevisstgjøring rundt egne holdninger og verdier, initiativ til recoverygrupper og andre tiltak, og en endring måten man møter brukere på: hva man fokuserer på og hva man spør om. Å skape gode erfaringer om det som fungerer som kan bringes videre til ledelsen kan føre til nettopp ledelsesforankring, fordi man ser behovet og effekten av det i praksis.

Er du interessert i å være med på neste samling? Fyll inn din e-post her for å få invitasjon straks neste samling er satt opp!

 

Er du mer nysgjerrig på recovery? Sjekk ut KBT sine ressurser om recovery og NAPHA sin kunnskapsbase om recovery.

About Christina Kildal

Prosjektmedarbeider. Jobber med barn og unge-prosjekter, Bruker Spør Bruker-evalueringer og artikler til nettsida.