Et personlig budsjett gir deg et tydelig bilde av hva som faktisk skjer med pengene dine hver måned, og det kan være forskjellen mellom å føle at økonomien styrer deg og å oppleve at du selv har kontroll. Mange kjenner følelsen av at lønnen kommer inn, regningene trekkes, noen småkjøp dukker opp gjennom måneden, og plutselig er saldoen lavere enn forventet uten at du helt kan forklare hvorfor. Når du lager et budsjett, handler det derfor ikke om å nekte deg alt som er hyggelig, men om å bestemme på forhånd hvordan pengene skal brukes på bolig, mat, sparing, gjeld og fritid. Et godt budsjett skal være realistisk nok til at du faktisk kan følge det, samtidig som det gir deg rom til å håndtere både hverdagsutgifter og uforutsette kostnader.
Hva er et personlig budsjett?
Et personlig budsjett er en plan som viser forventede inntekter og utgifter over en bestemt periode, vanligvis én måned, slik at du kan se hvor mye penger du har tilgjengelig og hvordan de bør fordeles. Budsjettet kan være så enkelt som et regneark med noen få kategorier eller mer detaljert med egne poster for bolig, strøm, mat, transport, forsikringer, abonnementer, sparing og personlig forbruk. Det viktigste er ikke hvor avansert budsjettet ser ut, men at tallene gjenspeiler den økonomien du faktisk lever med og ikke en idealisert versjon der du aldri kjøper kaffe ute eller har ekstra utgifter. Når budsjettet er basert på reelle tall, blir det et praktisk verktøy for å ta bedre beslutninger gjennom måneden.
Hvorfor bør du lage et personlig budsjett?
Et budsjett gir først og fremst oversikt, og den oversikten kan være verdifull selv om økonomien din allerede føles stabil. Du ser lettere hvor mye som går til faste kostnader, hvor mye du bruker på variable utgifter, og om små beløp til takeaway, netthandel eller abonnementer samlet sett utgjør mer enn du trodde. For mange er det nettopp denne synligheten som gjør det mulig å spare mer uten at hverdagen oppleves dramatisk annerledes, fordi du kan kutte i utgifter som gir liten verdi fremfor å redusere alt likt. Samtidig kan et realistisk personlig budsjett gjøre økonomien mer forutsigbar, noe som ofte reduserer stress når strømregningen kommer, bilen må på verksted eller en dyr måned nærmer seg.
Bedre kontroll over pengene dine
Når du har oversikt over inntekter og utgifter, blir det lettere å forstå hvorfor kontoen ser ut som den gjør på ulike tidspunkt i måneden. Kanskje oppdager du at flere forsikringer, abonnementer og lånebetalinger trekkes i samme uke, eller at matforbruket er betydelig høyere i perioder der du ikke planlegger middager på forhånd. Denne kunnskapen gir deg mulighet til å gjøre konkrete endringer i stedet for å sitte igjen med den diffuse følelsen av at du bare må “bruke mindre penger”. Et godt budsjett gjør økonomien målbar, og når du ser hva som faktisk skjer, blir det langt enklere å finne ut hvilke vaner som bør beholdes, justeres eller kuttes.
Enklere å spare penger
Sparing blir ofte vanskelig når den behandles som det som eventuelt er igjen på slutten av måneden, fordi det sjelden finnes særlig mye igjen etter at alle andre behov og fristelser har fått sin del. I et personlig budsjett kan du i stedet behandle sparing som en fast post på samme måte som husleie eller strøm, slik at pengene settes av tidlig og ikke må konkurrere med resten av forbruket. Det kan være penger til buffer, ferie, bolig, pensjon eller andre langsiktige mål, og beløpet trenger ikke være høyt for at vanen skal være verdifull. Når sparingen er planlagt og gjerne automatisert, bygger du gradvis opp økonomisk trygghet uten å måtte ta en ny beslutning hver eneste måned.
Før du lager budsjettet
Før du setter opp selve budsjettet, bør du bruke litt tid på å samle informasjon om hva du faktisk tjener og bruker. Se gjerne gjennom nettbanken for de siste to eller tre månedene, finn frem regninger, abonnementer og lånebetalinger, og noter både faste og mer uforutsigbare kostnader slik at du får et mest mulig realistisk bilde. Dette kan føles litt ubehagelig dersom du vet at du har brukt mer enn planlagt, men hensikten er ikke å dømme tidligere valg, bare å finne et korrekt utgangspunkt for de neste månedene. Jo bedre grunnlag du starter med, desto mindre sannsynlig er det at budsjettet sprekker fordi du har glemt å ta med kostnader som egentlig kommer regelmessig.
Kartlegg inntektene dine
Start med å finne ut hvor mye penger du faktisk har tilgjengelig hver måned etter skatt, fordi det er dette beløpet budsjettet må bygges rundt. Har du fast lønn, er beregningen relativt enkel, men dersom du jobber deltid, har provisjon, frilansinntekter eller andre variable inntekter, kan det være klokt å bruke et forsiktig gjennomsnitt basert på flere måneder. Du bør også skille mellom inntekt du med stor sikkerhet vet kommer og penger som kanskje dukker opp, som bonus, ekstra vakter eller sporadiske oppdrag. Ved å budsjettere med sikre inntekter og heller behandle ekstra penger som et tillegg når de faktisk kommer, reduserer du risikoen for å planlegge et for høyt forbruk.
Kartlegg alle utgiftene
Deretter bør du dele utgiftene inn i kategorier slik at du ser hvilke kostnader som er faste, hvilke som varierer, og hvilke som bare kommer noen få ganger i året. Faste utgifter kan være husleie eller boliglån, forsikringer, barnehage, abonnementer og lånebetalinger, mens mat, drivstoff, klær, fritid og restaurantbesøk ofte varierer fra måned til måned. Husk også årsavgifter, service, tannlege, gaver, ferier og andre utgifter som ikke nødvendigvis kommer hver måned, for de er fortsatt en del av økonomien din selv om de er lette å glemme i januar. Dersom du fordeler slike kostnader over tolv måneder og setter av litt hver måned, blir de langt enklere å håndtere når de faktisk forfaller.
Slik lager du et personlig budsjett steg for steg
Det enkleste budsjettet starter med én grunnleggende ligning: inntektene dine minus utgiftene dine viser hvor mye du har igjen. Først skriver du opp nettoinntekten, deretter trekker du fra faste kostnader, variable utgifter, gjeldsbetaling og planlagt sparing, slik at du ser om økonomien går i pluss eller minus. Hvis resultatet er negativt, må du enten redusere noen av utgiftene, øke inntektene eller gjøre begge deler, mens et positivt resultat gir deg mulighet til å øke sparingen eller beholde litt ekstra fleksibilitet. Målet er ikke nødvendigvis at hver krone skal planlegges på forhånd, men at du skal forstå hvor mye du trygt kan bruke uten å skape problemer senere i måneden.
1. Beregn månedlig nettoinntekt
Nettoinntekten er beløpet som faktisk kommer inn på kontoen din etter skatt og eventuelle andre trekk, og det er dette tallet du bør bruke som utgangspunkt. Dersom du har flere inntektskilder, kan du legge dem sammen, men det er viktig å være realistisk dersom noen av dem varierer kraftig fra måned til måned. En person som vanligvis tjener mellom 30 000 og 38 000 kroner etter skatt, kan for eksempel velge å bygge budsjettet rundt den lavere delen av intervallet og bruke ekstra inntekt til sparing eller større mål. På den måten blir budsjettet robust også i måneder der inntekten ikke er på sitt høyeste.
2. Skriv ned faste utgifter
Faste utgifter er kostnader du vanligvis må betale uansett hvordan måneden ellers utvikler seg, og derfor bør de komme tidlig i budsjettet. Dette inkluderer ofte bolig, forsikringer, telefon, internett, barnehage, medlemskap, strømavtaler, avdrag og andre regninger som enten er helt faste eller relativt forutsigbare. Det er lurt å undersøke om noen av disse kostnadene kan reduseres ved å bytte leverandør eller avslutte tjenester du ikke bruker, men ikke bygg budsjettet på et kutt før avtalen faktisk er endret. Når du kjenner summen av de faste utgiftene, vet du hvor stor del av inntekten som allerede er bundet før mat, sparing og fritid skal finansieres.
3. Beregn variable utgifter
Variable utgifter er ofte de mest krevende å budsjettere fordi de endrer seg fra uke til uke og lett påvirkes av humør, planer og spontane valg. Mat, drivstoff, kollektivtransport, klær, kafébesøk, takeaway, fritidsaktiviteter og småkjøp er typiske eksempler, og her kan historiske tall fra nettbanken være langt mer nyttige enn et tilfeldig beløp du håper skal være nok. Dersom du vanligvis bruker 6 000 kroner på mat, er det lite realistisk å sette budsjettet til 3 000 kroner fra neste måned uten en konkret plan for hvordan du skal endre vanene. Små, gjennomførbare justeringer fungerer som regel bedre enn aggressive kutt som fører til at du gir opp hele budsjettet etter to uker.
4. Sett av penger til sparing
Når de viktigste kostnadene er kartlagt, bør du bestemme hvor mye du ønsker å sette av til sparing og hvilke mål pengene skal brukes til. Du kan for eksempel ha én konto for buffer, én for ferie og én for langsiktig sparing, slik at det blir tydelig hva de ulike beløpene er ment å finansiere og mindre fristende å bruke dem tilfeldig. Hvis økonomien er stram, kan du starte med et mindre beløp og øke det gradvis når du får bedre kontroll, fremfor å velge et høyt sparemål som gjør budsjettet umulig å følge. Det viktigste er at sparingen blir konsekvent, fordi regelmessighet over tid ofte betyr mer enn hvor imponerende den første månedlige overføringen ser ut.
5. Planlegg nedbetaling av gjeld
Har du kredittkortgjeld, forbrukslån, billån eller andre forpliktelser, bør disse betalingene være tydelige i budsjettet og ikke behandles som noe som løses dersom det tilfeldigvis er penger igjen. Du bør alltid sørge for minimumsbetalingene, og dersom du har økonomisk rom til det, kan ekstra nedbetaling på gjeld med høy rente redusere de samlede rentekostnadene betydelig over tid. Samtidig bør du være forsiktig med å bruke absolutt alle tilgjengelige penger på gjeld dersom det betyr at du står helt uten buffer og må bruke kredittkort igjen ved neste uforutsette utgift. Et godt budsjett balanserer derfor nedbetaling med behovet for en viss økonomisk sikkerhet i hverdagen.
6. Sammenlign inntekter og utgifter
Når alle postene er skrevet inn, trekker du de totale utgiftene fra nettoinntekten og ser hva budsjettet faktisk forteller deg. Dersom du har et komfortabelt overskudd, kan du velge å øke sparingen, betale ekstra på gjeld eller beholde noe som fleksibel margin, mens et underskudd betyr at planen må justeres før måneden starter. Se først på kostnader som gir relativt liten verdi, som abonnementer du sjelden bruker eller impulsbasert forbruk, før du prøver å kutte kraftig i nødvendige områder som mat og transport. Denne prioriteringen gjør budsjettet mer bærekraftig og reduserer risikoen for at det føles som en straff i stedet for et økonomisk hjelpemiddel.
En enkel budsjettmal du kan følge
En praktisk budsjettmal kan bestå av seks hovedposter: nettoinntekt, faste utgifter, variable utgifter, gjeld, sparing og disponibelt beløp etter at alle planlagte kostnader er trukket fra. Under hver hovedkategori kan du opprette mer detaljerte poster, for eksempel bolig, strøm og forsikring under faste utgifter og mat, transport og fritid under variable kostnader. Du trenger ikke registrere hver eneste kaffekopp dersom du ikke ønsker et detaljert system, men du bør ha nok informasjon til å forstå hvilke områder som påvirker økonomien mest. En enkel modell du faktisk oppdaterer hver måned er langt mer nyttig enn et avansert regneark med tjue faner som du slutter å bruke etter første uke.
Hvordan fordele pengene i budsjettet?
Det finnes ingen universell prosentfordeling som passer alle, fordi boligkostnader, inntekt, gjeld og familieforhold varierer betydelig fra person til person. En husholdning i Oslo med høye boligkostnader kan naturligvis bruke en større del av inntekten på nødvendigheter enn noen som bor rimeligere et annet sted, og derfor bør prosentregler først og fremst brukes som en referanse. Prioriter først bolig, mat, strøm, transport og andre nødvendige kostnader, og vurder deretter sparing, gjeldsnedbetaling og personlig forbruk ut fra det økonomiske rommet som faktisk finnes. Et godt personlig budsjett skal tilpasses livet ditt, ikke presses inn i en modell som ser pen ut på papiret, men som ikke fungerer i hverdagen.
50/30/20-regelen som budsjettmetode
50/30/20-regelen er en kjent budsjettmodell der omtrent 50 prosent av nettoinntekten går til nødvendige utgifter, 30 prosent til ønsker og fleksibelt forbruk og 20 prosent til sparing eller ekstra gjeldsnedbetaling. Modellen kan være nyttig fordi den gir deg et enkelt utgangspunkt og minner deg om at både sparing og personlig forbruk bør ha en plass i økonomien, men fordelingen trenger ikke følges slavisk. Dersom bolig, mat og transport allerede utgjør 65 prosent av inntekten din, betyr ikke det automatisk at du har mislyktes med budsjettet, men det viser at andre kategorier må tilpasses situasjonen. Bruk derfor 50/30/20-regelen som en veiledning, ikke som en absolutt økonomisk regel.
Hvordan lage budsjett med ujevn inntekt?
Når inntekten varierer, er det viktig å bygge budsjettet rundt et forsiktig nivå fremfor den beste måneden du har hatt det siste året. Du kan ta utgangspunkt i gjennomsnittet fra seks til tolv måneder eller bruke en lavere normalinntekt som grunnlag, samtidig som du lar ekstra inntekt i gode måneder gå til buffer, skatt, sparing eller kommende utgifter. Dette er særlig relevant dersom du jobber som frilanser, selvstendig næringsdrivende, sesongarbeider eller har provisjonsbasert lønn, fordi månedlige svingninger ellers kan gjøre privatøkonomien unødvendig stressende. En større kontantbuffer kan dessuten hjelpe deg å jevne ut forskjellene mellom gode og svake måneder slik at regningene fortsatt betales normalt.
Hvordan redusere utgiftene i budsjettet?
Det mest effektive er ofte å starte med kostnader som kan kuttes uten at livskvaliteten påvirkes særlig mye. Gå gjennom abonnementer, forsikringer, mobilavtaler, strømavtale, medlemskap og andre gjentakende utgifter, fordi en besparelse på noen hundre kroner hver måned kan bli betydelig gjennom et helt år uten at du må tenke på den daglig. Deretter kan du se på mer fleksible områder som mat og fritid, der planlegging av middager, handleliste og færre impulskjøp ofte gir større effekt enn å prøve å velge den aller billigste varen i hver enkelt handlekurv. Målet bør være å redusere sløsing og lavverdiutgifter, ikke å gjøre hverdagen så rigid at budsjettet blir vanskelig å leve med.
Hvordan sette realistiske sparemål?
Et godt sparemål bør være konkret nok til at du vet hva du jobber mot, og realistisk nok til at du kan holde det over tid. Det er langt enklere å motivere seg til å spare 2 000 kroner i måneden til en buffer på 30 000 kroner enn å ha et uklart mål om å “bli flinkere til å spare”, fordi du både ser sluttsummen og kan måle fremgangen fra måned til måned. Du kan også dele større mål opp i mindre delmål, slik at du får en følelse av fremdrift før hele beløpet er på plass. Dersom økonomien endrer seg underveis, bør du justere sparebeløpet uten å tolke det som et nederlag, fordi et budsjett skal følge livet ditt og ikke omvendt.
Hvor stor buffer bør du ha?
Det finnes ikke ett bufferbeløp som passer alle, fordi behovet avhenger av blant annet inntekt, bolig, bil, familie, jobbsikkerhet og hvor store uforutsette kostnader du potensielt kan møte. Bor du i leid bolig uten bil og har en svært stabil inntekt, kan behovet ditt være annerledes enn for en familie med hus, to biler og flere økonomiske forpliktelser som kan gi store reparasjonsregninger på kort varsel. Målet med bufferen er at du skal kunne håndtere uventede kostnader uten å måtte bruke kredittkort eller ta opp dyr gjeld, og derfor bør du bygge den gradvis til et nivå som føles relevant for din hverdag. Selv en mindre buffer er verdifull i starten, fordi den kan absorbere regninger som ellers ville skapt problemer samme måned.
Digitale verktøy for personlig budsjett
Du kan lage et personlig budsjett med alt fra papir og penn til regneark, nettbank og egne budsjettapper, og den beste løsningen er den du faktisk klarer å bruke konsekvent. Regneark gir stor fleksibilitet og gjør det enkelt å tilpasse kategorier, lage summer og sammenligne måneder, mens enkelte bankløsninger automatisk kategoriserer transaksjoner og gir deg rask oversikt over hvor mye du bruker på mat, transport og andre områder. Automatiske kategorier bør likevel kontrolleres, fordi transaksjoner ikke alltid havner riktig og kan gi et misvisende bilde av forbruket. Teknologien bør gjøre budsjettet enklere, ikke skape et så komplisert system at du bruker mer tid på registrering enn på selve økonomiske beslutningene.
Hvor ofte bør du oppdatere budsjettet?
Et personlig budsjett fungerer best når det behandles som et levende dokument og ikke som en plan du lager én gang og deretter glemmer. En månedlig gjennomgang er ofte tilstrekkelig for de fleste, men i starten kan det være nyttig å kontrollere forbruket ukentlig slik at du raskt ser om enkelte kategorier utvikler seg annerledes enn planlagt. Du bør også oppdatere budsjettet når lønnen endrer seg, du får nytt lån, flytter, får barn, bytter jobb eller møter større prisøkninger som gjør gamle tall mindre relevante. Regelmessige justeringer betyr ikke at det opprinnelige budsjettet var dårlig, men at du bruker informasjonen aktivt og lar planen følge den virkeligheten du faktisk lever i.
Vanlige feil når du lager personlig budsjett
En av de vanligste feilene er å lage et budsjett som er for optimistisk, der du undervurderer normale matutgifter, glemmer småkjøp eller antar at du plutselig skal slutte helt med aktiviteter du setter pris på. En annen feil er å fokusere kun på månedlige regninger og glemme kostnader som kommer kvartalsvis eller årlig, noe som kan føre til at forsikring, service, ferie eller julegaver plutselig må finansieres med penger som egentlig var satt av til andre formål. Mange gir også opp etter én dårlig måned fordi de tolker avvik som et tegn på at budsjettering ikke fungerer. I stedet bør avvik brukes som informasjon som hjelper deg å justere tallene og lage et mer realistisk budsjett neste måned.
Slik holder du deg til budsjettet
Det blir lettere å følge budsjettet når gode valg skjer automatisk og ikke krever ny viljestyrke hver dag. Du kan legge inn automatisk overføring til sparing rett etter lønningsdag, bruke separate kontoer for regninger og forbruk og sette en ukentlig ramme for variable utgifter slik at du ikke bruker hele månedsbeløpet den første halvparten av måneden. Samtidig bør du tillate en viss fleksibilitet, fordi uventede middager, arrangementer eller små gleder er en naturlig del av livet og ikke nødvendigvis et problem dersom de holdes innenfor en planlagt ramme. Et budsjett du kan følge 90 prosent av tiden er vanligvis mer verdifullt enn et perfekt system som fungerer i fem dager.
Eksempel på personlig månedsbudsjett
Tenk deg at du har 35 000 kroner i månedlig nettoinntekt, og at faste kostnader til bolig, strøm, forsikringer, telefon og andre avtaler samlet utgjør 17 000 kroner. Du setter deretter av 6 000 kroner til mat og transport, 3 000 kroner til sparing, 2 000 kroner til ekstra nedbetaling av gjeld og 4 000 kroner til fritid og andre variable behov, noe som totalt gir planlagte utgifter på 32 000 kroner. De resterende 3 000 kronene kan fungere som ekstra margin eller fordeles mellom sparing og andre mål, avhengig av situasjonen din. Tallene er bare et eksempel, men prinsippet viser hvordan du kan gi hver del av inntekten en tydelig rolle uten at budsjettet trenger å være komplisert.
Personlig budsjett for ulike livssituasjoner
Behovene i budsjettet endrer seg gjennom livet, og derfor bør du ikke forvente at samme fordeling fungerer like godt som student, småbarnsforelder, enslig boligeier og senere i arbeidslivet. En student kan ha lavere inntekt og stort behov for å kontrollere mat og boligkostnader, mens en familie gjerne må budsjettere for barnehage, fritidsaktiviteter, klær, større matinnkjøp og flere forsikringer. Som enslig er du alene om mange faste kostnader, noe som kan gjøre buffer ekstra viktig, mens selvstendig næringsdrivende gjerne må ta høyde for mer ujevn inntekt og tydelig skille mellom privatøkonomi og virksomhet. Et godt budsjett tar derfor utgangspunkt i den livssituasjonen du har nå, ikke i hvordan andre mennesker fordeler pengene sine.
Slik forbedrer du budsjettet over tid
Det første budsjettet ditt trenger ikke være perfekt, og det er ofte først etter noen måneder at du virkelig forstår hvilke tall som er realistiske for din husholdning. Sammenlign derfor planlagt forbruk med faktisk forbruk og se etter mønstre, som at matbudsjettet konsekvent overskrides eller at du nesten aldri bruker hele beløpet som er satt av til klær og fritid. Da kan du flytte penger mellom kategoriene og lage en mer presis plan uten nødvendigvis å øke eller redusere det totale forbruket. Etter hvert som du får bedre kontroll, kan du gradvis øke sparingen, betale mer på gjeld eller sette nye økonomiske mål, slik at budsjettet utvikler seg sammen med økonomien din.
Et godt budsjett gir deg større økonomisk frihet
Et personlig budsjett handler ikke først og fremst om begrensninger, men om å bruke pengene dine på en måte som samsvarer med det du faktisk ønsker å prioritere. Når du vet hva som skal gå til regninger, sparing og nødvendige utgifter, kan du bruke resten på fritid og hyggelige aktiviteter med langt mindre dårlig samvittighet, fordi du vet at de viktigste økonomiske forpliktelsene allerede er ivaretatt. Over tid gir denne strukturen bedre oversikt, mer forutsigbar sparing og større motstandskraft mot uventede kostnader, samtidig som du lærer hvilke utgifter som faktisk betyr noe for deg. Det viktigste er å starte enkelt, bruke realistiske tall og justere budsjettet jevnlig etter hvert som livet og økonomien endrer seg.
FAQ om hvordan lage personlig budsjett
Hvordan lager jeg et enkelt personlig budsjett?
Skriv opp nettoinntekten din og trekk fra faste utgifter, variable kostnader, sparing og gjeld. Beløpet som er igjen viser hvor mye økonomisk rom du har.
Hvilke utgifter bør være med i budsjettet?
Ta med bolig, strøm, mat, transport, forsikringer, abonnementer, gjeld, sparing og personlig forbruk. Husk også årlige og uregelmessige kostnader.
Hvor mye bør jeg spare hver måned?
Beløpet avhenger av inntekten og utgiftene dine. Velg et realistisk beløp du kan opprettholde over tid.
Hva er 50/30/20-regelen?
Det er en budsjettmodell der omtrent 50 prosent går til nødvendigheter, 30 prosent til ønsker og 20 prosent til sparing eller gjeldsnedbetaling.
Hvordan lager jeg budsjett med lav inntekt?
Prioriter bolig, mat, strøm, transport og andre nødvendigheter først. Start med små sparebeløp dersom økonomien er stram.
Hvordan budsjetterer jeg med ujevn inntekt?
Bruk et forsiktig gjennomsnitt eller en lav normalinntekt som utgangspunkt. Sett ekstra penger til side i måneder med høyere inntekt.
Hvor stor buffer bør jeg ha?
Bufferen bør tilpasses utgiftene, jobbsikkerheten og livssituasjonen din. Målet er å kunne håndtere uventede regninger uten dyr gjeld.
Hvordan kan jeg kutte månedlige utgifter?
Gå gjennom abonnementer, forsikringer, matvaner og andre gjentakende kostnader. Start med utgifter som gir minst verdi.
Bør jeg bruke budsjettapp eller regneark?
Begge deler fungerer godt. Velg løsningen som gjør det enkelt for deg å holde budsjettet oppdatert.
Hvor ofte bør jeg oppdatere budsjettet?
Gå gjennom budsjettet minst én gang i måneden og hver gang inntektene eller de store utgiftene endrer seg.
Hvordan holder jeg meg til budsjettet?
Automatiser sparing og regninger, bruk realistiske beløp og følg forbruket regelmessig. Juster planen dersom den ikke fungerer i praksis.
Hva gjør jeg hvis utgiftene er høyere enn inntektene?
Prioriter nødvendige utgifter, reduser kostnader som kan kuttes og vurder muligheter for å øke inntekten. Lag en plan som gradvis bringer budsjettet i balanse.